Når 15-åringen synes lista er for barn

Kort fortalt: Når 15-åringen sier at lista er for barn, er det ikke lista som er feil. Det er hvem som skriver den. Ikke slutt med lista, og ikke stram inn. Spør hva hun vil ha ansvaret for, gi henne oppgaver som betyr noe for familien, og la henne foreslå dem selv.

«Jeg er femten»

En dag slutter lista å virke, enten den henger på kjøleskapet eller ligger i appen. Ikke fordi den er feil, men fordi den er din. «Rydde rommet» og «pakke sekken» passet godt da hun var ni. Nå leser hun det som at du ikke stoler på henne.

Hun har et poeng. En 15-åring som får beskjed om hva hun skal gjøre hver dag, lærer først og fremst å vente på beskjeden.

Ikke slutt med lista. Gi den bort.

Det er fristende å gi opp, eller å stramme inn. Ingen av delene hjelper. Det som hjelper, er å endre hvem som skriver lista.

Forskningen på motivasjon peker samme vei. Psykologene Edward Deci og Richard Ryan beskriver selvbestemmelse som en av tre ting mennesker trenger for å gjøre noe av egen drivkraft. En plikt du har valgt selv, er noe annet enn en plikt du har fått. Den kan være like tung. Forskjellen er hvem den tilhører.

Så still et annet spørsmål. Ikke «har du gjort det?», men «hva vil du ha ansvaret for?»

Voksne plikter, ikke barneplikter

Det 15-åringen ofte reagerer på, er ikke at hun skal bidra. Det er at bidraget ser ut som det gjorde da hun var liten. Gi henne noe som faktisk betyr noe for familien:

• Middag én dag i uka. Hun velger hva, handler og lager maten.
• Ansvar for én del av huset, ikke bare rommet sitt.
• En jobb som andre er avhengige av, som å hente lillebror på trening.

Det er mer enn hun gjorde før, ikke mindre. Men det er hennes.

Slik gjør du det i Tikk

I Tikk kan barna foreslå oppgaver selv. Hun trykker på Foreslå selv, skriver hva hun vil gjøre og hvor ofte, og sender forslaget. Det havner i innboksen din under Forslag fra barn. Der godkjenner du det som en plikt, legger på en belønning eller sier nei.

Si ja så ofte du kan. Og fjern de gamle barnepliktene hun har vokst fra samtidig.

To ting til gjør en forskjell:

• Stå på lista selv. I Tikk tikker de voksne også. En liste der bare barna har plikter, er kontroll. En liste der alle har det, er en familie. Mer om det i hvorfor voksne også må tikke.
• Ikke sjekk. At du kan se hva som er gjort, betyr ikke at du må kommentere det hver dag.

Målet er at hun ikke trenger lista

Tikk er stillaset, ikke bygget. For en niåring står stillaset tett. For en 15-åring står det lenger unna, og hun bestemmer mer av hvor det skal stå. Den dagen hun lager middag på tirsdag uten å åpne appen, har lista gjort jobben sin.

Prøv Tikk gratis i 30 dager. Ett abonnement gjelder hele familien.

---

Kilder: Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2000). «Self-Determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-Being», American Psychologist, 55(1).